Jeg har grublet lenge og vel. Det er jo så mye å glede seg til.
Vårblomstring med blåveis, villtulipaner og etter hvert alle de andre tulipanene.
Spenningen ved å sjekke om alt har overlevd vinteren og kanskje se en plante i blomst for første gang. F. eks de nye peonene og dagliljene som ble plantet i august i fjor. Eranthis, som jeg har plantet for første gang. Beplantningen rundt hagedammen - blir den som jeg har sett den for meg inne i hodet mitt?
Og ikke minst - bli ferdig med bekke- og damprosjektet og kanskje starte på noen nye bedprosjekt som ligger på vent, som f. eks å fjerne et panikkbed?
Men det jeg stadig kommer tilbake til er ikke verken nytt eller spennende. Det er det samme år etter år. De er selve sommerdrømmen og høydepunktet i min egen hage: Storkenebb, pioner og Hurdalsrose i full blomst i månedsskiftet juni/juli. Da er det sommer, da nyter jeg i fulle drag. Det er det jeg drømmer om når vinteren er på det mørkeste.
Innlegg
